Bokmålsordboka
omhandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omhandle | omhandler | omhandla | har omhandla | omhandl!omhandle! |
| omhandlet | har omhandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omhandla + substantiv | omhandla + substantiv | den/det omhandla + substantiv | omhandla + substantiv | omhandlende |
| omhandlet + substantiv | omhandlet + substantiv | den/det omhandlede + substantiv | omhandlede + substantiv | |
| den/det omhandlete + substantiv | omhandlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
handle om;
behandle, drøfte
Eksempel
- forskriftene omhandler plikter og rettigheter